 |
| Victoria utvider horisonten i Kautokeino, her med en spennende kunstinstallasjon i kantina på Sami University College Foto: Catrine Hole |
Utvidet horisont
«Hei damer, vil dere være med til
Kautokeino?»«JA!!»
«Ja, vi bi med, sant? Kor lenge e det, ka ska vi gjør der?» «Bra! Eg har allerede sagt ja, det e noe art and heritage greier, det e vel realtert til søppelprosjektet vi skal være med på .. trur eg!?»
 |
| Victoria sammen med Magnus, en Islandsk masterstudent Foto: Catrine Hole |
Sånn startet det. Cirka sånn
hvertfall. Vi fikk en mail fra tre av våre engasjerte lærere ved
Høgskolen i Nesna (teknisk sett ikke akkurat våre lærere siden vi
ikke har kunst og håndverk eller naturfag) om vi ville
være med på ASAD (Arctic Sustainable Art and Design) sin samling i
Kautokeino.
Hvordan selve opplegget for uken var kan du lese mer om i Catrine sine
innlegg.
I dette gjeste-innlegget skal
jeg fortelle litt om hvordan opplevelsen var for meg. Mitt navn
er Victoria Schreiner og jeg er litt linselus her på Lærestudenten,
men det har vel sine naturlige årsaker ettersom jeg og Catrine har
det veldig moro sammen og tar de samme fagene; norsk og engelsk. Min
kunstnerbakgrunn er veldig liten, mine største kunstverk må være
brødskivene, så på denne turen skulle det bli nye utfordringer.
Det sier jeg ikke nei til!
 |
| Victoria i soloppgang på vei til skolen Foto: Catrine Hole |
Da vi kom til Kautokeino var vi vel
ikke helt sikre på hva vi hadde sagt ja til, men vi gledet oss stort
og hadde som vanlig ivrige diskusjoner søndags kveld. Mandag morgen
brakte det løs, vi gikk i nysnø ned til skolen og kom til en flott
skole. Her møtte vi straks flere som skulle være med på prosjektet
og ballen hadde herved trillet utfor.
Det viste seg at de andre
studentene var fra høyskoler og universitet i Kautokeino, Island og
Finland. De var master-studenter i kunst, mens vi to studerer engelsk
og norsk! Catrine er oppvokst med kunst i blodet, jeg derimot har vel
ingen kobling til kunst, men ja – ja!
Vi startet med litt foredrag fra noen
av studentene og noen leker, videre ble det litt gruppearbeid og den
kreative prosessen var i gang. Praten gikk og det var allerede dag én
godt samarbeid og gode samtaler. I løpet av uka produserte vi en
kunstinstallasjon i hver gruppe, og mens vi jobbet følte jeg aldri
på det at jeg ikke hadde så mye kunstnerisk ved meg, det kan jo
godt hende de andre syns jeg var helt håplaus og ristet på hodet
når jeg ikke så på, men ingen gav uttrykk for det
hvertfall!
Flere ganger iløpet av uka snakket vi om dette med
kunst, hva er kunst og for hvem? Kunst er ikke bare for kunstnere,
kunst er for alle. Jeg konkluderte mer og mer med at jeg har «min»
kunst, jeg har jo danset i en del år, det er jo en måte man
uttrykker seg på og det kan absolutt karakteriseres som kunst,
dressurridning står mitt hjerte nærmest, det er jo dans med hest,
det er nok også kunst for meg selv om det kanskje ikke er det for
alle. Hva er kunst for deg?
 |
| "Hvem er du?" - en del av kunstinstallasjonen laget av Victoria, identitet var et hovedtema under workshopen i Kautokeino Foto: Catrine Hole |
 |
| Presentasjon av ideer for workshop - Victorias gruppe "Connecting the dots" Foto: Catrine Hole |
Kreativitet i skolen?
 |
| Foto: Victoria Schreiner |
Under foredragene onsdag og
torsdag var det også mye bra inspirasjon og hente som lærerstudent,
denne typen arbeid og foredrag burde virkelig vær tilgjengelig for
alle lærerstudenter hvert år.
Jeg fikk øynene opp for hvor mye som
kan produseres av elever samtidig som alle slags fag er inkludert, og
selv opplevde jeg hvor godt det var å lage noe mens jeg lærte.
Det
er (nesten) ingen grenser for hva man kan få gjort, uten at det
trenger å koste så mye, uten at man mister tid til undervisning,
men mens elevene får være kreative, utfolde seg og lære!
 |
| Å jobbe sammen i en kreativ prosess er både lærerikt og gøy - og ikke bare for barn! Her sammen med Magnus og Halldora Foto: Catrine Hole |
Jeg
lærte så mye av de andre, og jeg lærte mye om meg selv også, det
tror jeg er veldig viktig når man skal jobbe som lærer. Det er
bestandig lurt å utvide horisonten, litt etter litt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar