Sex i uke 7

Alt må dokumenteres!

Læren om seksualundervisning

  

Dette er tydeligvis semesteret der vi får bryne oss på de mer følsomme temaene i skolen, og det er åpenbart at dagens barne- og ungdomsskolelærere må forholde seg til mange aspekter ved elevenes liv og virke. I mitt stille sinn kan jeg bare lure på om det kanskje var enklere å være lærer i gamledager, da sex var fullstendig tabu, farlige følelser omhyggelig innestengt og internett ikke en våt drøm en gang. For det er rart med det, i klassen vår er vi heldigvis ikke så redde for å snakke om sex, men vi har naturligvis noen spørsmål likevel. Kan det egentlig skade å snakke "for mye" om sex, eller skader det mer å ikke snakke om det? Hva vet elevene om sex fra før, og hvordan tilnærmer man seg egentlig temaet i en klassesituasjon?

I løpet av to dager har vi hatt naturfag som en introduksjon til temaet seksualundervisning i skolen. Vi gjennomgikk seksualundervisningens historie i Lærerplanene, vi fikk repetert noe av det biologiske aspektet, og kanskje lærte vi til og med noe nytt. Både de mannlige og de kvinnelige kjønnsorgan ble nøye gjennomgått, sykluser og sædceller nøye utforsket og forskjellige nettressurser testet med både gisping og fnising fra nysgjerrige studenter. Herfra var det veldig naturlig å gå over til å snakke om følelser, holdninger, tanker og utfordringer.

Ingen kommentar...

Vi lever i en tid der den raske utvikling ikke alltid er like lett å holde følge med. Selv om kua skal huske at hun var kalv en gang, hadde faktisk denne kua hverken internett, lett tilgjengelig porno eller programmer som «Trekant» på tv da hun var ung. Hun hadde riktignok Trond Viggo Torgersens pedagogiske stemme klingende i ørene, men den var sterkt akkompagnert av vennegjengens usannsynlige antagelser, redsler og storslagne forventninger foran de kommende seksuelle opplevelser.

Trond Viggo Torgersen, en informativ mann! Foto lånt fra Dagbladet.no

Jeg prøver å tenke tilbake, hvordan var det egentlig? Hva visste vi om sex, hvilke forventninger hadde vi og hvordan opplevde vi det? Jeg husker i grunn ikke noe konkret sex-relatert fagstoff før i ungdomskolen, der naturfagslæreren satte på en tegnefilm som viste onani, samleie og fødsel. Noen videre utdypende samtale i klassen kan jeg ikke huske. Vi lærte om menstruasjonssyklusen, kjønnsorgan og blomsten og bien, men de fleste av oss forstod jo allerede det meste som foregikk i den filmen, denne typen sex-informasjon var på en måte old news. Det vi derimot ikke hadde nok kunnskap om var hvordan det kunne føles å være i den situasjonen. Når var man klar for å ha sex?  Hvem skulle man helst gjøre det med? Hvordan skulle man føle seg etterpå? Det fantes uendelig mange spørsmål, men ikke like mange kloke svar. Det var mest opp til fantasien og vennegjengens diskusjoner (som i dag fremstår som svært så komiske). Å spør foreldrene var ikke så alt for enkelt, uansett hvor åpne og villige de var til å øse av sin kunnskap...

Som student var min første tanke at seksualundervisningen i min tid opplevdes litt som et potensielt minefelt av pinlige samtaler. Vi var ikke særlig vant til å snakke åpent om sex, i alle fall ikke med en voksen. Hvordan er det da i dag? Er det minefeltet som før var strødd med tabu og skam, i dag strødd med lett tilgjengelig porno, feilaktig informasjon og et forvrengt ideal når det kommer til kropp og kjønn? Eller er dagens ungdom godt utrustet med det gode kritiske og reflekterte blikket som trengs for å komme seg helskinnet gjennom minefeltet?

En gruppe presenterer sitt undervisningsopplegg 

I vårt eget klasserom opplevde vi som lærerstudenter å komme et steg nærmere problemstillingen. Vi jobbet i grupper og testet ut undervisningsopplegg på hverandre, vi gikk inn i rollen som både lærer og elev, og fikk i gang både reflekterte, interessante og morsomme debatter. Det var forfriskende å bli kjent med denne siden av mine medstudenter, og å se hvor forskjellige og hvor like vi faktisk er.

 

Når alt kommer til alt tenker jeg at spørsmålet kanskje er;  Hvor går grensa? Jeg mener ikke at vi skal definere alle grensene, men at vi skal ha en åpen dialog om hvor de er og hvor vi ønsker at de skal være. Er det for eksempel så ille at ungdommer har usannsynlige antagelser og storslagne forventninger til sin seksuelle debut? Er ikke det en del av spenningen? Det er ikke godt å si, det eneste jeg vet er at puberteten og ungdomstiden tross alt er en viktig prosess, der det må være lov å både håpe, satse og ikke minst feile underveis.

- Catrine - 

Til slutt

For å formidle flere lærerstudent-meninger enn mine egne, lanserer jeg herved "3 PÅ GANGEN!", en ny spalte på Lærerstudenten som skal gi dere et innblikk i hva mine medstudenter syns og mener om de forskjellige opplevelsene vi deler gjennom lærerutdanningen. Spaltens første deltager er Maria Feylin-Gruber, som skal fortelle oss om hva hun syns om sex i uke 7!

3 PÅ GANGEN!

med Maria Feyling-Gruber

 

Lærerstudenten: - Hva syns du om prosjektet Maria?

Maria: - Jeg syntes det var veldig bra! Fint at vi har et sånt prosjekt, for når vi står der som lærere en dag er det greit å ha diskutert temaene på forhånd i et åpent og trygt fora. Vi har fått ufarliggjort det på et vis for hverandre, tatt vekk en slags sperre for å snakke om sex. Jeg tror man blir bedre rustet til å snakke om det da, fordi man har fått øvd litt. Ikke minst var det nyttig å gå gjennom undervisningsopplegg, og få prøve oss som både elev og lærer. Bare det å sette seg selv litt tilbake i tid og prøve å huske, det er interessant å se på forskjellen mellom da og nå! Godt å prøve å se ting fra elevens perspektiv også. Materialet og nettressursene vi brukte var kjekt å få tilgang til, slik at vi kan bruke det selv i en reell lærersituasjon.

Lærerstudenten: - Hva likte du best ved prosjektet?

Maria: - Det å få muligheten til å diskutere underveis. Det var også veldig nyttig å få prøve oss i praktiske situasjoner og se flere alternative fremgangsmåter for seksualundervisning.

Lærerstudenten: - Føler du deg godt utrustet til å håndtere seksualundervisningen i skolen nå?

Maria: - Ja, det vil jeg si. Men man må selv sørge for å holde seg oppdatert, ikke minst på samtidens barn og unges seksuelle kunnskap, holdninger og utfordringer. Introduksjonen til sex får de jo før vi kommer inn i bildet, derfor er det viktig at vi som lærere kan gi dem et ryddig og greit bilde av hva seksualitet kan være.