L Æ R E R S T U D E N T E N Studentlivet på Helgeland: En levende samisk kultur

RELATE NORTH 2014 - Art, Heritage & Identity

Etter å ha tilbrakt en fantastisk uke i Kautokeino sammen med utrolig mange spennende mennesker har jeg funnet ut at det må bli flere innlegg her på bloggen i ukene fremover. Jeg vil gjerne presentere noe av det vi har lært og gjort, og noen av de menneskene vi møtte. I tillegg blir det både oppskrift på hvordan man kan lage flotte resirkulerte plastposer og gjesteblogging fra klassekamerat Victoria Schreiner!

Jeg håper det faller i smak! :)

Kautokeino - en uke i november

Sámi allaskuvla - Sámi University College
Foto: Catrine Hole

Over 1600 kilometer fra hovedstaden ligger Kautokeino, målet for forrige ukes eventyr. Ja, for vi måtte faktisk via Oslo for å komme oss fra Helgeland til Finnmarksvidda, tro det eller ei! Etter 3 flyturer og 13 timer på reisefot ankom vi Kautokeino i stummende kaldt mørke med smale øyne og lua tredd godt ned over ørene. En spennende invitasjon fra Sámi University College via Høgskolen i Nesna noen uker tidligere lokket to nysgjerrige lærerstudenter helt opp til den vakre vidda.

En fantastisk gjeng fra Norge, Island, Finland og Sverige
Foto: Catrine Hole

Relate North 2014 bestod for vår del av en workshop sammen med et tyvetalls studenter fra Norge, Island, Finland og Sverige, samt en rekke foredrag om temaene kunst, tradisjoner, læring, bærekraft og identitet.

Det var et tett og hektisk program vi var del av, fullstappet av god refleksjon og spennende tanker - en slik opplevelse burde enhver student få minst en gang i året! Å møtes på denne måten for å utveksle tanker og ideer tror jeg er utrolig viktig for egen utvikling uansett yrke.

Samtidig tør jeg påstå at det også er samfunnsnyttig i et større perspektiv. Hver og en av oss er en del av en større sammenheng, og når vi som enkeltmennesker eller små grupper får nye impulser tar vi dette med oss tilbake til eget nettverk. I tillegg har vi knyttet nye spennende kontakter og vennskap på tvers av kultur, nasjonalitet og bosted, og ser nye interessante sammenhenger oss imellom.

Full forvikling i trådsystemet! Man skulle hver og en si noe om sin opplevelse av dagen, deretter sende den videre

Vi fikk først en innføring i hva masterstudentene i Kautokeino og på Island holdt på med, samtidig som vi brukte tid på å bli kjent med hverandre. Hva tenkte og følte hver enkelt om sammenhengen mellom kunst, kultur og tradisjoner, og om oss selv i forhold til bærekraft og det samfunnet vi lever i? Mye spennende ble fortalt og hørt på tvers av rød og blå ulltråd.

Det var utrolig mye spennende som ble presentert den første dagen i Kautokeino, og man blir så imponert over å høre hvordan egen kultur og identitet kan inspirere til forskning og til å sette fokus på viktige tradisjonsbærende tema. Spesielt tre samiske masterstudenter imponerte meg med sitt arbeid med Duodji (samisk kunst og håndverk som har både estetikk og bruksverdi som fokus), både fordi jeg mener det de gjør er viktig, men også fordi deres presentasjoner både interesserte og inspirerte meg.

Å løfte tradisjoner

Ann Majbritt Eriksen viser frem sitt arbeid
med samiske drakter
Foto: Catrine Hole

Ann Majbritt Eriksen jobber med samiske kofter og synes det er viktig å løfte frem denne siden ved samisk kultur.

"Jeg har fulgt tradisjonen både når jeg har laget bordene og resten av kofta" sier Ann Majbritt. "Det er ikke uvanlig med hånvevde bånd i koftekanten på Nessebykofta, men i Kautokeinokofta er det ikke vanlig med håndvevd bård i nyere tid."

Hun har både sydd bordene etter tradisjonen og dampet skjørtet for å få den distinkte brettekanten som gjør at skjørtet vipper litt ut og opp, et trekk ved kofta som er kommet til i løpet av de siste 20 årene.

Samisk drakttradisjon er i utvikling hele tiden, og dermed har samedraktene forandret seg drastisk de siste 40 årene. De var helt forskjellig før med mindre border og ingen damping eller bretting. På grunn av at materialet har endret seg så har hele drakttradisjonen også endret seg naturlig etter det. I dag har alle draktene mange flotte border, men hadde man mange border for 50 år siden betydde det at du var veldig rik og rett og slett hadde råd til å kjøpe mange border.

Ann Majbritts høstinspirerte drakt, en nyere variant av
den tradisjonelle kofta
Foto: Victoria Schreiner

Ann Majbritt viser frem flere sømmer hun har laget og forteller hvordan hun har gått frem. «Det var litt vanskelig å få inspirasjon til hvordan jeg skulle fornye denne kostymen» sier hun, «for tradisjonen forblir ikke lik over tiden, det må fornyes slik at Duodji tradisjonen blir holdt i live. Jeg har studert naturen og du kan se at det er naturlige farger i denne drakten, den er inspirert av høstens flotte farger»

Foto: Victoria Schreiner

Mitt eget rom

Katarina Spiik Skum snakker om sitt arbeid med
å gi samisk Duodji en plass i et moderne hushold.
Foto: Catrine Hole

Katarina Spiik Skum presenterte et veldig spennende master-prosjekt som virkelig traff meg. Hun snakket om Duodji og den plassen det har i dagens samiske samfunn. Det som traff meg mest var da hun snakket om selve følelsen av å leve i et miljø der Duodji var en naturlig del av omgivelsene kontra det å leve i dagens moderne hus og rom.

«Mitt eget rom handler om min opplevelse av mine besteforeldres ulike hjem, de forskjellig hjem i forskjellige årstider, der de bodde både i gamme, lavvo og hus. Når jeg tenker tilbake er det noe som mangler i dag, jeg vil ha et hjem der det føles som om det bor samer der. Jeg har alle symbol og alle stoffer i huset, men det kjennes enda ikke riktig samisk. Selve følelsen av å bo i en gamme – det vil jeg ha med inn i et rom. Noe som kan gi meg fornemmelsen av riset på gulvet, reinskinnet, elghundene og følelsen av dette nære.»

Det jeg selv kjenner igjen i det hun sier er følelsen av å være i naturen. Følelsen av å være nær naturen og nær dyra. Det er stor forskjell på å sitte i et moderne hus - eller inni en moderne lavvoduk – og det å være tilstede i et rom som er laget fra naturen, en gamme laget av torv og tre, fra jorda. Eller i en lavvo laget av rein-skinn og tre. I dag sier Katarina at det «brukes mest lavvo som er laget på en fabrikk», det er en annen følelse.

Katarina Spiik Skum vil vise sin identitet med «Mitt eget rom», løfte fram samisk duodji og samtidig ønsker hun at det skal være både praktisk og estetisk. Det blir spennende å se hva det blir til slutt, går det an å skape et slikt rom i dagens moderne hus?

På jakt etter tapt kultur

Bildemateriale som gjennomgåes for å finne ut
hvordan de sjøsamiske koftene så ut
Foto: fra foto i Ingá Påve Idivuomas presentasjon

Ingá Påve Idivuoma forsker på sjøsamenes klesdrakt som gikk tapt en gang på 1800-tallet. Kystsamene har mistet mange av tradisjonene sine på grunn av kolonisering, og både språket og håndverket har forsvunnet. I det området faren til Ingá er fra forandret kofte-tradisjonen seg de siste 100 årene før den til slutt forsvant helt.


Ingá i sin egen kofte Foto: Halldóra Gestsdóttir

Ingá Påve Idivuoma sin første sydde
kofte - en kvinnedrakt basert på
revitalisering av original kofte
Foto: Catrine Hole

I løpet av de siste 10 årene har likevel en del kystsamer begynt å se på sin sør-samiske identiteten, og ønsker å bruke kofter igjen. Man lette derfor etter bilder og informasjon om draktene men det var ikke så lett siden det er lenge siden de forsvant. Man fikk mye hjelp med å finne ut hvordan de originale koftene så ut ved å se på andre lignende samiske drakter, men man er ikke sikker på om de er identiske.

Ingá prøver nå å følge denne revitaliserings-prosessen for å se om man har gjort det riktig. Hun tror kofta egentlig var litt annerledes, og må dermed undersøke gamle fotos, tegninger og lese gamle tekster for å se om hun kan finne noe. Hun skal sy i alt tre kostymer, først en som følger revitaliseringsmønsteret, deretter to nye drakter etter egne funn; en for kvinne og en for mann.

I tillegg skal Ingá prøve å forstå hvorfor man vil revitalisere den originale sjøsamiske kofta. Handler det om å finne en egen identitet som samisk? Sjøsamene og innlandssamene er forskjellige både med tanke på tradisjoner og jakt- og samlelandskap. Sjøsamene har tradisjonelt bodd på kysten og levd av havet, mens innlandssamene har levd av reindrift. Det blir spennende å se hva hun finner ut.