torsdag 23. januar 2014

Samling til ettertanke

Det er første samlingsuke i 2014. Vi er mette og gode, uthvilte etter fjorårets tøffe eksamenskjør, og fulle av håp og pågangsmot for det nye året. Når dette semesteret er over er vi halvveis tenker vi, dette gikk jo fortere enn forventet!

Vi starter mandagen med urnordisk språk og repetisjon av statistikk. Kanskje ikke de mest spenstige emnene å starte et år med sier du? Vel, hver sin smak, og siste del av uken hadde noe langt mer alvorlig å by på: Et tverrfaglig tredagers-prosjekt med temaet «Barn og unge i krise og sorg». (PEL, norsk, drama og RLE)

Et av de viktigste aspektene ved lærerutdanningen, slik jeg ser det, er å kunne se for seg problemstillinger, situasjoner og pedagogikk i praksis. «Hvordan vil dette oppleves for meg når jeg blir lærer?» tenker jeg ofte der jeg sitter på skolebenken og prøver å ta innover meg alt vi må ta stilling til. Elevmangfoldet, alle ansvarsområdene, utfordringene, fagene og alt det andre vi skal møte, takle og være en del av en dag. Evnen til å sette seg inn i, og se relevans i temaene kan være essensielt for å klare å forberede seg på hva som møter oss der ute i den store lærer-verden. For målet er ikke bare å takle det, vi ønsker selvsagt å takle det på en bra måte. Vi vil jo bli gode lærere! Lærerrollen kommer dessverre ikke med fasit, og det forventes av oss at vi skal være både medmennesker og fagpersoner. Så, hvordan kan vi som studenter forstå disse temaene, og hvordan kan vi komme nærmere problemstillingene i vårt eget klasserom?

Først og fremst må vi ta utgangspunkt i oss selv, vårt eget forhold til de temaene vi jobber med, enten det er urnorsk, statistikk eller møte med barn i krise. I fag som matte kan for eksempel dårlig motivasjon eller manglende bakgrunnskunnskap være utfordringer vi må forholde oss til. I pedagogikken vil jeg si man møter på flere og til tider vanskeligere utfordringer. Her er det langt mer eksistensielle problemstillinger som skal håndteres, og som krever at vi som studenter går inn i oss selv og våre egne følelser. For å forstå pedagogikk må man forstå mennesker, og for å forstå mennesker må man kanskje forstå seg selv?

Ved Høgskolen i Nesna er vi så heldige å ha dyktige dramalærere som jobber med blant annet drama som metode. I det tverrfaglige prosjektet vi fikk presentert denne uken var drama den grunnleggende metoden vi brukte for å komme nærmere inn i temaene, og for å utforske våre egne tanker rundt barn i krise og sorg. 
 

F.v.: Victoria Schreiner, Jeanette M. Larsen, Amanda H. Jensen, Sigurd Rønningsen og Eirik Dahl


Vi hadde først en forelesning der vi så på forskjellige livssyn i forhold til temaet, og vi pratet sammen om den aktuelle barne – og ungdomslitteraturen som finnes med tanke på bruk i norskundervisningen. Hoveddelen av forelesningen gikk ut i fra pedagogikkpensumet. Temaet Barn og unge i krise og sorg er et sammensatt område innen pedagogikken som ikke nødvendigvis henger direkte sammen med fagene vi skal undervise i, men som likevel i høy grad kan påvirke skolehverdagen. En krise i et barns liv kan være så mangt. Barn i skolen kan oppleve døden, de kan miste noen som står dem nær. Noen barn blir mobbet, utsatt for vold, misbruk, overgrep eller andre vonde opplevelser. Noen barn lever i svært stressende omgivelser og er offer alvorlig omsorgssvikt, de kan være pårørende til rusmisbrukere, oppleve psykisk sykdom i nære relasjoner, eller rett og slett ikke takle hverdagen selv på grunn av psykiske problemer. Alle mennesker har forskjellige måter å håndtere både sorg, kriser og problemer på, og uansett bakgrunn, religion, nettverk, venner, kultur eller personlighet, så har alle rett til å bli sett og hørt. Det spørsmålet vi som studenter stiller oss er derfor: hva kan vi som lærere tilby elever i en slik situasjon?

Ved å bruke drama som metode fikk vi alle ta del i dramatiseringer av alvorlige kriser som kan ramme et menneske i løpet av barne- og ungdomstiden. Selv om det vi gjorde bare var amatørmessig skuespill, skal man likevel ikke kimse av fantasien og vår utrolige evne til å leve oss inn i det vi ser og kjenner på kroppen. Vi har alle levd et liv, på godt og vondt, og jeg tror mange av de problemstillingene vi tok opp i dramatiseringene våre gav gjenklang i de delene av oss som de analoge pedagogikkbøkene kanskje ikke kan nå. Kanskje har vi opplevd døden, og smertelig erfart det såre savnet etter noen som ikke lenger finnes. Kanskje ble noen av oss mobbet på skolen, og vet akkurat hvordan den ensomme stille rollefiguren der oppe på scenen har det. Kanskje kjenner vi igjen følelsen av skam og maktesløshet, redsel, eller kanskje sinne? Jeg tror i alle fall de fleste vet hvordan det er å ha det vondt, og hvor vanskelig det er å skulle håndtere hverdagen samtidig.

På samme måte som en gripende kjærlighetsfilm kan røre meg til tårer, kan det å stå foran en dramatisert elev og «leke» lærer for aller første gang gi meg følelsen av hvordan det kan komme til å bli i virkeligheten. I det minste har jeg fått reflektert over hvordan det kan være å stå foran en elev når spørsmålene er av typen «hva skjer når vi dør lærer?» eller «hvorfor vil ikke de andre jentene være sammen med meg?». Jeg er ikke upåvirkelig, og jeg kjenner at en slik dramatisering kan sette i gang følelser i meg som er viktige å ha kjent på i forbindelse med å skulle tre inn i lærerrollen. 

F.v.: Sigrid P. Tjønnøy, Aleksandar Bodegrajac, Susanne Johansen, Aina Bråten og Håvard Thorsen


At drama fungerer svært godt som metode når man skal behandle vanskelige tema er i alle fall sikkert, både for å gå i dybden og for å se problemstillinger fra et annet perspektiv enn sitt eget. Litteratur er også en god hjelper i arbeid med vanskelige tema, da den kan skape både nærhet og distanse til situasjonen. Man kan lære mye som menneske ved å lese andres historier. 

Det jeg lærte denne samlingen bekrefter i alle fall noe jeg som amatørskuespiller og ivrig leser har visst lenge, og jeg er glad for at det kommer så tydelig frem i den utdannelsen jeg har valgt. En dag om ikke alt for lenge skal vi stå der i klasserommet og være den voksne. Den trygge. Og kanskje får vi det til. Kanskje lykkes vi i å lede elevene våre trygt gjennom år med glede, mestring og utvikling. Men da må vi også lede dem trygt gjennom tider med krise, sorg og vanskelige dager. Er vi heldige kan vi samtidig gjøre det på en måte som lærer eleven å mestre de vanskelige dagene selv.

Jeg håper virkelig det, for alle dagens lærerstudenter, at vi blir den læreren. 



Catrine


mandag 20. januar 2014

Alaska next!


Høgskolen i Nesna meddelte rett før jul at de skulle sende en delegasjon til University of Alaska Anchorage i februar, for å videreformidle satsingen på grunnskolelærerutdanning med fokus på stedsbasert læring. Blant annet innebærer det arbeid med snø som undervisningsmateriale, og hvordan man kan bruke andre læringsarenaer enn klasserommet.

Det beste med dette var at vi som studenter kunne søke om å få bli med! 

Jeg tenkte YOLO! og slengte noen superlativer ned på en søknad så fort jeg kunne. Dagene gikk sakte men sikkert frem mot jul, mens spenningen bygde seg opp. Plutselig, like før håpet om svar var ute; på selveste lillejulaften oppdaget jeg 3 ubesvarte anrop fra en annen søker på telefonen min, og det gikk opp for meg at...
                                                 HJELP! VI SKAL TIL ALASKA! 

Fra høyre: Eirik Dahl, Mette Gårdvik, Evelyn Utigard og meg

Delegasjonen består av tre lærere og tre studenter. Studentene er Evelyn Utigard som tar årstudium i kunst og håndverk, Eirik Dahl og meg selv som går andreåret på GLU 5-10. Lærerne er Wenche Sørmo, Mette Gårdvik og Karin Stoll fra HiNe. Kåre Børli fra Hemnes sentralskole skal også være med som representant for Polarsirkelen Friluftsråd, og med vår egen fotograf Hans Petter Sørensen fra FarOutFocus med på teamet vil vi også kunne dokumentere det meste!
19 februar flyr vi avgårde til vinterens første eventyr, og mens snøen fremdeles glimter med sitt fravær på Nesna, er jeg sikker på at vi skal få fylt opp snø-behovet vårt over there. I sekken skal vi ha med oss snøskulptur-erfaringene våre som vi ervervet på ordentlig vis i -20 grader i Utskarpen, og som vi har videreutviklet i egne praksis-klasser rundt om på forskjellige ungdomsskoler på Helgeland.

Her er bilder fra vår samling i Utskarpen, der vi jobbet med temaet "Vann, snø og is", i tillegg ser dere noen skulpturer elevene våre i praksis har laget.

Vi hadde en rekke aktiviteter knyttet til snøprosjektene, deriblant forsøk med snø og is. Vi lagde iskrystaller av papir inne og jobbet med utforming av snøskulpturer og islykter ute. Utrolig spennende og gøy! I tillegg hadde vi det koselig sammen, vi laget felles middag på kvelden og spiste lunch rundt bål ute i sola mens vi bygde skulpturer.























En søt liten slange laga av praksiselever på Nesna

Vi er alle både enige og engasjerte i videreformidlingen av denne flotte praksisen, som virkelig kan få elever i skolen til å ta i bruk naturen og snøen i undervisningen. Vi er stolte av å få dele våre erfaringer med andre som er interessert i prosjektet, og vi ser frem til å prøve det ut på andre siden av kloden. 

I løpet av turen vil vi blogge om det meste, så følg med!


Les mer om turen og prosjektet HER på Facebook.


Snø er et fantastisk materiale å jobbe med!

tirsdag 14. januar 2014

Introduksjon!

Mitt navn er Catrine Hole, og jeg vil gjerne vise dere hvordan livet som lærerstudent kan være på vakre Helgeland! 


Jeg er en skriveglad vestlending som går GLU 5-10 (grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn) ved Nord Universitetet: http://www.nord.no/no

Jeg er veldig fornøyd med valg av studiested, og et utdanningsforløp som har fokus på stedsbasert læring, friluftsliv og helse.


Utsikt fra fjellet rett bak skolen


Et beskjedent utvalg av klassen i 2012

Vi er en klasse på omtrent 20 studenter i alle aldre som koser oss samlingsbasert både på skolen, i praksis og på turer og aktiviteter.

På grunn av at vi har valgt en friluftsrettet lærerutdanning (som de første grunnskole-lærerstudentene i landet!) er det nok av fantastiske og spennende opplevelser vi som klasse får være med på!

Dette vil jeg forsøke å formidle til dere, slik at kanskje flere ønsker å følge i våre fotspor!






F.v.: Meg, Stein P Aasheim og Victoria Schreiner


Med oss på veien har vi gode hjelpere som Knut Berntsen i Polarsirkelen Friluftsråd og selveste Stein P. Aasheim som er med oss på turer og inspirerer oss til å pushe videre!








Følg oss på eventyr! :) 

Og følg oss på Facebook for siste oppdateringer og bilder.


Vinteraktiviteter i nærområdet - første topptur på Tomskjevelen!



Happy nybegynner :)