Du store eksamenstid!

Siril dypt konsentrert om pensum!

 

Samlingsbasert studenttilværelse

Jeg tar en liten pause fra pugging av didaktiske relasjonsmodeller og pedagogiske teorier (puh!), for å skrive litt om skolehverdagen på Høgskolen i Nesna nå rett før eksamen. 

Siste skoledag våren 2013

Jeg må ærlig innrømme at tilværelsen som samlingsbasert lærerstudent på Nesna ikke akkurat kan likestilles med et sosialt og pulserende studentliv i Bergen (mitt nærmeste referansepunkt). Desverre for meg som er et ekstremt sosialt vesen, og som hadde sett for meg både hyppige produktive kollokvier og lystige lag på puben gjennom hele studietiden. Gjerne på en ukentlig basis. Men sånn har det altså ikke vært. De fleste i klassen min bor ikke på Nesna, og dermed kan de heller ikke dukke beleilig opp og bli med akkurat når jeg føler for å dra frem pensumbunken eller delta på onsdags-quizen.

Men jeg forstår det jo også, det er ikke rettferdig at de skal måtte la jobben, ungene og hele bondegården seile sin egen sjø og kjøre milevis avgårde, bare for å diskutere lærerstil og tospråklighet med meg på Nesna. Folk har jo et liv. Men jeg må ærlig innrømme at jeg savner dem. De er unektelig en flott gjeng, som jeg både lærer mye av og koser meg sammen med når vi er i lag.

Det er ikke det at jeg er ensom heller, jeg har jo strengt tatt hatt mye selskap gjennom de lange kveldene jeg har sittet på skolen og lest, skrevet og fråtset i godteri. La meg få presentere Fritz:

Fritz

Søt musikk i "glassburet"

Det er sikkert tydelig for alle at Fritz her er en kjekk og smilende kar, og han er som oftest pent kledd der han står og venter i døra når jeg kommer. Han har gjerne et litt stivt blikk og sier ikke så mye, men det han mangler av kommunikasjons-skillz tar han heldigvis igjen med en solid dose sjarme og upåklagelig trofasthet. Han har aldri latt meg sitte alene. Aldri. 

Svanhild

I tillegg finnes det opp til flere vakre skapninger rundtomkring på skolen hvis man skulle føle for en miljøforandring. Svanhild her er kanskje litt aggresiv, men stadig på utkikk etter nye venner. Det ser du kanskje på den ivrige fremtoninga hennes.

Ja, leter man lenge nok vil man alltids finne en venn.

Om Fritz og Svanhild er like interessante og reflekterte som klassekameratene mine derimot vites ikke. De har i alle fall ikke sagt noe til meg. Men en kveld jeg kom opp på studiesalen hadde Fritz på seg kjole og hårbånd, så det er ingen tvil om at det finnes flere lag i den mannen.

Fritz kjekker seg i dametøy...

Samlingsbasert eller ikke? 

  

Selv om samlingsbaserte studier er nyttige, og gjerne en redning for mange som ikke bare kan flytte til et studiested i 4 år, så finnes det altså en bakside for wannabe-fulltidsstudenter som meg selv. Det er ikke bare det sosiale og selve samholdet i klassen som forringes av lange mellomperioder, men de gode samtalene, diskusjonene og læringen som ofte skjer utenfor klasserommet uteblir også (for eksempel ivrige nynorsk-debatter på et pledd utpå plenen eller saftig lærersladder over en øl på puben). I tillegg er det vanskeligere å jobbe med gruppesamarbeid når man ikke kan møtes fysisk.
 

Utdanning, og i aller høyeste grad lærerutdanning, er en dannelsesprosess. Men hva blir en student uten sparringspartner? Hva blir dannelsesprosessen uten samspillet oss studenter imellom? Det er i alle fall tyngre å gå gjennom store deler av prosessen alene - det tror jeg også Vygotsky ville vært enig med meg i.

Eg og Siril Finne leser gjerne ute! :D

MEN - jeg har altså lært (på en eller annen samling) at det er viktig å se muligheter fremfor problemer, og da må jeg jo si at vi har for eksempel testet ut Skype, og det funker med både 2, 3, 4 og hele 5 mennesker i en og samme samtale! Amazing. Og når sant skal sies har jeg faktisk hatt selskap av flere gode klassekamerater i innspurten av eksamenslesinga både i fjor og i år. 

Vi har blant annet slitt ut klasserommene på HiNe og vandret i fjellet mens vi ivrig har diskutert pedagogiske utfordringer. Vi har også grillet, drikket øl, sittet på og under tepper på plenen, spist is og hatt uendelig mange gode samtaler både on og off topic. Så egentlig kan jeg vel ikke klage.

Noe å styrke seg på i lesinga!

Kollokvie i 2012

Samlingsbasert eller ikke, det er fordeler og bakdeler med det meste her i livet. Jeg tror kanskje jeg bare må akseptere at jeg har valgt å bo på bygda, midt i den Helgelandske idyllen der jeg forsyner meg grovt av det fjell og hav byr meg, og at jeg derfor ikke kan forvente meg et vrimlende Bergensaktig studentliv med ville konserter og tøm tankene på studentpuben (sukk!). Det hele er vel i grunnen bare i-lands-problematikk.

Likevel håper jeg på å få henge mer med klassekameratene mine enn med Fritz det neste skoleåret. Jeg begynner faktisk å bli litt lei det beinrangelet.

- Catrine -

På tur på Tomskjevelen sammen med Siril, mellom leseøktene! <3
Foto: Catrine Hole

3 PÅ GANGEN 

Med Amanda Hegge Jensen

 

Amanda er en av mine faste klassekamerater og vi tar både norsk og PEL sammen. Hun er 22 år og bor i Mosjøen og leser iherdig til eksamen denne uka. Om ett år er Amanda ferdig med lærerstudiene, da hun har engelsk årsstudium fra før. Jeg spør henne om hva hun mener om samlingsbasert lærerutdanning og hvordan hun syns det påvirker hennes studier.

1. Når du valgte denne utdanningen, var det viktig for deg at den var samlingsbasert?

Jeg så ikke på det som viktig at studiet skulle være samlingsbasert da jeg avgjorde hvor jeg skulle studere. Det var plasseringen av høgskolen geografisk sett som avgjorde mitt valg, da jeg ønsket å studere i nærheten av byen jeg bor i.

2.  Hva synes du om en slik samlingsbasert utdanning?

I løpet av mine tre år som student ved Høgskolen i Nesna har jeg opplevd både positive og negative ting ved det å velge en "samlingsbasert utdanning". Ved å kun ha et visst antall uker med forelesninger pr. semester, gir det meg mulighet for å jobbe ved siden av studiet. Jeg har nå i to år jobbet som vikar ved både ungdomsskole og barneskole i Mosjøen, noe jeg er svært fornøyd med. Jeg bygger meg erfaringer - og fikk tidlig innse at jeg hadde valgt rett yrke. Det var virkelig dette jeg ønsket å jobbe med i fremtiden.

På den andre siden, så får jeg som pendler ikke muligheten til å oppleve dette typiske "studentlivet" - og det å være med mine medstudenter. Enkelte i min klasse kommer tilreisende til samlingene, og en får derfor sjeldent mulighet til å treffes på fritiden, eller jobbe sammen med faglige prosjekter. Det er kanskje noe av det jeg savner mest - dette studentmiljøet som har falt bort.

3. Hvordan strukturerer du lesing og diskusjoner med andre lærerstudenter i mellomperiodene?

Som nevnt, så får jeg som pendler sjeldent mulighet til å treffe de andre studentene i klassen for å lese og diskutere. For det meste gjør jeg arbeidet alene - men skulle det være at vi er delt inn i grupper for å gjennomføre ulike oppgaver, foregår de ulike diskusjonene dessverre over data og telefon, med mindre det er satt av tid til det i skoletiden. Dette er noe jeg synes er svært dumt, da jeg føler man som gruppe og individ mister en del av det potensielle læringsutbytte - i tillegg til at det er svært tungvint. Likevel er jeg veldig fornøyd med selve studiet og opplegget - og jeg trives som student ved HiNe, for ordningen med samlingsbasert studie passer meg jo i grunn utmerket!

Amanda sammen med søsteren sin i hoppende vårglede!
Foto: Solvår Hegge

GOD SOMMER!!! :D