L Æ R E R S T U D E N T E N Studentlivet på Helgeland: Lærerstudenten i Alaska

Som eventyrlysten lærerstudent ved Høgskolen i Nesna er det mange finurlige situasjoner man kan havne i, som for eksempel den jeg befant meg i ved middagsbordet jula 2013.

På lillejulaften tikket det nemlig inn en melding om at jeg var en av de heldige som skulle få være med på studietur til Alaska! Og noen uker senere ble min bedre halvdel hyret inn som fotograf, for en lykke! :)

19. februar ruset vi altså avgårde mot Røssvold flyplass, med bilen full av kofferter, norske flagg og spente glis. Både studenter og lærere var høye på livet der vi forestilte oss storbyen, fjellene, Iditarod, de gigantiske elgene og alle opplevelsene vi skulle kose oss med. Formålet med reisen var å knytte kontakt med Univeristy Anchorage Alaska, og videreformidle kunnskap om snøbygging og stedsbasert læring til studenter og lærere ved universitetet.

Foto: Catrine Hole

I løpet av nærmere to uker fikk vi et godt inntrykk av livet i Anchorage. Vi ble imponert av både universitetet, lærerne og studentene. Den fantastiske omliggende naturen med sine snødekte fjell og den vakre fjorden tok pusten fra oss, og været var på vår side hele tiden. Sola lyste opp fjellene hver dag fra motorveien, og ski-feberen brant i meg fra første dag. Heldigvis fikk jeg testet ut ny-skiene i Alyeska til slutt, og selv om det ikke akkurat var drømmeføre (de hadde samme snøfrie vinterfenomenet som her hjemme i nord) så var det føre nok for meg!

Hele turen med Høgskolen ble grundig dokumentert på bloggen vår Alaskaposten, og til vår overraskelse og glede er den til nå blitt lest av over 2600 lesere fra både Norge, USA, Finland, Tyskland, Spania og flere andre land. Det var utrolig artig å blogge om turen, og vi var kjempehappy for å ha med oss den fantastiske fotografen Hans Petter Sørensen, som kunne sprite opp bloggen med nydelige fotos fra alle våre spennende eventyr.

Alaskablogg-gjengen fra venstre; Evelyn Utigard, Eirik Dahl og meg selv

Som sagt er det meste allerede vel dokumentert, men her kommer litt flere bilder og småskildringer fra Alaska - for de som måtte være interessert! (Klikk på bildene så får du se dem større)

Storbyliv og friluftsliv

Foto: Hans Petter Sørensen

Selv om vi bodde midt i storbyen hele tiden, fikk vi mange muligheter til å oppleve naturen på forskjellige måter. Ikke bare så vi digre elger som hadde forvillet seg inn i bykjernen, og stod og gnafset på trærne i folks hager, men det skulle bare 10 minutts kjøring til før vi kom oss nærmere både fjell, hav og digre ørner i trærne.

Foto: Catrine Hole


Tre glade turister i Willow Foto: Hans Petter Sørensen

Sinnsyk solnedgang på vei hjem fra Alyeska!
Foto: Hans Petter Sørensen

Iditarod

En av hundene til Joar
Foto: Catrine Hole

Etter en flott uke sammen med lærere og studenter på UAA, var vi så heldige at vi fikk med oss Iditarod, både starten i Anchorage og restart i Willow, det var litt av en opplevelse! I tillegg fikk vi møte Mo i Ranas verdensberømte hundekjører Joar Leifseth Ulsom bare noen dager før løpet, da vi var på kennelen hans og intervjuet ham. Han endte opp med å ta 4. plassen i årets Iditarod. Nice job!

Foto: Catrine Hole

Fotografen har fått seg media-pass, og ser frem til å knipse hundekjørerne idet de suser ut i villmarka for å kjempe i verdens tøffeste hundekjørerløp.

Team Beringia klare for Iditarod!
Foto: Hans Petter Sørensen

Joar Leifseth Ulsom på vei ut av Willow ved restart
Foto: Hans Petter Sørensen

Jentene på sidelinja i Willow
Foto: Hans Petter Sørensen

Joar på vei ut fra Willow
Foto: Hans Petter Sørensen

Hundekjøreridyll; Joar er i gang!
Foto: Hans Petter Sørensen

Etter Iditarod-starten og mens Joar Leifseth Ulsom jobbet seg oppover lederlista, fikk jeg min første artikkel/intervju publisert både på nett og i papirutgaven av Rana Blad, veldig artig! Det var såpass stas for en wannabe-skribent og lærerstudent, så det måtte feires med litt lokalt øl.

Artikkelen ble også etterhvert publisert i Harvest - Lærerstudenten smiler fra øre til øre! :D

Skikjøring i Alyeska

Bare noen kilometer utenfor Anchorage finner man skianlegget i Alyeska. Her kan man dra for å stå på ski i det digre anlegget, eller bare ta taubanen opp for å ta seg en kopp kaffe og nyte utsikten på høyfjellsrestauranten rett under øverste skiheis. Et flott skianlegg med mange bakker, til tider litt bratt for en "nybegynner", men mest sannsynlig helt magisk når det er masse snø og fluffy pudder. Men trass i isete føre og avgrensa løyper hadde vi et par minneverdige skidager i sola! :)

Ekstremt meny-utvalg!
Foto: Catrine Hole

Søtt, salt og syrlig!

Ja, mat må man jo ha, og aller helst skal det smake. Men å være sunn og furnuftig midt oppi det hele var kanskje ikke det letteste i dette landet - her var det mye rart! Men ølet var i alle fall prima, og vi var blant annet på et mikrobryggeri i Willow og fikk prøvesmake diverse spenstige ølvarianter. Veldig godt og koselig, så lenge man har husket legitimasjon! :)

Etter å ha gått på en smell opp til flere ganger...
Foto: Catrine Hole

Ølsmaking på mikrobryggeri
Foto: Catrine Hole

Blogging på Starbucks
Foto: Catrine Hole

Øl & kaker!

Flytur i sola

Da noen andre i reisefølget hadde vært på flytur over spektakulære Mt. McKinley, fikk vi se en del flotte bilder, og vi var overbevist over at dette var noe vi også måtte få oppleve. Noen dager senere pakka vi med oss kameraer og solbriller, og fikk en nydelig opplevelse i solskinnet!

Evelyn er fornøyd!
Foto: Hans Petter Sørensen


Tester ut go-pro-kamera i fremsetet - festivalbrillene på. Foto: Hans Petter Sørensen

Fantastisk utsikt til isbreen og fjellene - nydelig!
Foto: Hans Petter Sørensen

Foto: Hans Petter Sørensen

Obligatoriske hoppebilder foran flyet
Foto: Hans Petter Sørensen

Hundekjøring


Grundig innføring Photo: Elfin Kennel

I løpet av Alaskaoppholdet fikk jeg god innføring i hva hundekjøring går ut på, og til min store glede fikk jeg også muligheten til å prøve det før vi dro hjem. Vi kjørte atter en gang utover mot Willow, og besøkte lille koselige Elfin Kennel langt inni skogen. Her fikk vi omvisning på kennelen, personlig hilse på alle de flotte pensjonerte Iditarod-hundene og være med på å selse dem opp og feste dem til sleden. Det var litt av et leven mens det stod på, de gleda seg vilt til å komme avgårde! Og i samme sekund som vi slapp festet og sleden begynte å bevege seg var det kun en lyd igjen: meg som hylte av fryd og glede - for en kraft i de hundene!

Heldigvis fikk jeg sponset et par deilige Nesnalobber fra sporten på Nesna før vi dro hjemmefra, it saved my life! Tror ikke jeg brukte noen andre sko på hele oppholdet, og de gjorde seg definitivt gjeldende da jeg fikk sitte fremme i sleden og nyte stillheten, snøen og sola.