Praktfull praksis
 | ||||||
| Konge praksisgruppe! <3 F.v.; Siril Finne, meg, Håvard Thorsen og Maria Feyling-Gruber Foto: Catrine Hole (selfie style) |
Hvert eneste semester skal alle lærerstudenter ut i praksis, og hos oss betyr det tre hektiske uker på besøk ved en skole på Helgeland. I praksisperioden skal vi øve oss på å stå i lærerrollen, og vi skal teste ut alle de fine tingene vi har lært ved egen skolebenk. Noen ganger er praksisen veldig utfordrende med mange oppgaver og dårlig tid, andre ganger er den bare harmonisk, fin og morsom. Men det viktigste av alt er, uansett stressnivå, at den er LÆRERIK!
 |
| Foto: Siril Finne |
 |
| Maria, Siril og Håvard er hoppende glade! :D Foto: Catrine Hole |
 |
| Håvard kjører forsøk med maisstivelse i naturfagen Foto: Catrine Hole |
 |
| Siril og Maria legger opp til kreativitet i kunst og håndverkstimene Foto: Catrine Hole |
For min egen del var Utskarpen skole første stopp etter Alaskaturen, og jetlagen fikk meg ikke bare til å gjespe på slutten av dagen, men også til å våkne klokka 02.00 om "morgenen", opplagt og klar for didaktiske planleggingsoppgaver... hvor morgenfrisk kan man bli liksom??
 |
| Chiller på lærerværelset... Foto: Catrine Hole |
Etter en ukes tid var jeg heldigvis både akklimatisert og innlosjert på lærerrommet, med turkise crocs, full kaffekopp og notatblokken i umiddelbar nærhet til enhver tid. Jeg slukte rått all den spennende informasjonen om lese- og skrivestrategier i norskfaget og pugget navn på elever og lærere mellom undervisningsøktene. Sola glitret stort sett inn gjennom persiennene og lyste opp tilværelsen vår fra morgen til ettermiddag, og lærere og elever gjorde dagene både interessante og fine for oss. Vi følte oss veldig godt mottatt og fikk til og med kake både første, andre og tredje uka! Drømmepraksis! <3
 | |
| Utedag i sola, Siril og Maria koser seg og passer på kidsa! Foto: Catrine Hole |
 |
| Maria og Håvard Fremtidens drømmelærere! Foto: Catrine Hole |
For med dagens noe skremmende lærer-holdninger kan man jo få forskjellige tanker om hvordan hverdagene vil bli for oss etter endt skolegang. Nå er vi allerede halvveis ut i studiet, og samtidig som ansvarsfeltet og forventningene til lærerrollen blir mer tydelig for oss, raser debatten om «drømmelæreren» og lærerenes arbeidstid rundt ørene våre hver eneste dag.
Så, med individuelle ønsker om å bli drømmelærere kan vi derfor godt trenge litt inspirasjons-påfyll innimellom, hvorfor da ikke dra på "Den gode læreren"-seminar like etter praksis?
 |
| Foto: Maria Feyling-Gruber |
Den gode læreren
Uken etter sitter vi derfor atter en gang på vår egen skolebenk, men denne gangen i den store forelesningssalen der vi får høre etablerte og kunnskapsrike lærere og forskere dele sine tanker og sitt arbeide med oss. Seminaret Den gode lærer 2014 var en svært inspirerende og lærerrik opplevelse, og jeg har skrevet notatblokken full av gode setninger og tanker. Her var det både tradisjonelle og nye utfordrende tanker i sving, og jeg fikk et innblikk i mange av de problemstillingene som dukker opp i spenningsfeltet mellom læreplaner, politikk, lærere, elever, foreldre og ellers det som måtte berøre skolehverdagen.
Dagen gav oss også et godt innblikk i hva læreryrket kan by på for oss lærerstudenter, hvilken påvirkningskraft vi kommer til å få som klasseledere og ikke minst et videre varsel om det ansvaret vi vil få ovenfor elevene, foreldrene og samfunnet. Det handlet med andre ord mye om hvilke egenskaper den gode læreren bør ha og hvordan man skal møte eleven i undervisningssituasjoner i dagens skole.
 |
| Marit Ulvik holder innlegget "Inspirert og inspirerende" Foto: Catrine Hole |
Det var ikke få forslag, historier, ord og begrep som ble servert oss i løpet av dagen. Vi fikk til og med høre at "middelmådige" lærere også kunne være gode lærere! Men i det store og hele må jeg si jeg ble en smule overveldet av alle de supre egenskapene jeg skal dyrke frem i meg selv for å bli Den Gode Læreren etter 4 år på skolebenken. Det handlet lite om gode karakterer på høgskolen, det taes for gitt at man fikser den delen. Den gode læreren er mer enn bare fag, hun skal nemlig også ha kjærlighet til faget, glød og engasjement, kunne gjøre fagene interessante, kunne tenne lys i elevene, stimulere hele mennesket, være dydig, forstandig og en god leder, kunne respektere og like alle elevene, være åpen for nye tanker, være troverdig, kunne se alle, ha god timing og gode sosiale antenner. Hun skal også ha tilstedeværelse, bruke de rette ordene og de gode eksemplene, hun skal noen ganger bringe radikale nye ideer inn i klasserommet og hele tiden skal hun ha hjertet sitt med seg i alt hun gjør.
Alle disse gode egenskapene, er det noe vi lærer på lærerhøgskolen, eller handler det mer om "personlig egnethet", hva som fra før ligger i hver enkelt student og lærer? Jeg tror kanskje det er en sammensatt greie, og jeg må smile med meg selv i det noen hvisker på benken bak meg "det er liksom x-faktoren det!" - sånn kan man jo også si det.
Men selvsagt, det er
viktig å ha et mål, ambisjoner, håp og noe å strebe etter. Og alt det jeg hørte i dag nikket jeg samtykkende til og tenkte "ja, det er jo kjempeviktig!" Men det er samtidig lurt å ha
virkeligheten i bakhodet tenker jeg. Hvordan er egentlig dagens lærere, og kan alle bli såkalte "drømmelærere"? Jeg tror faktisk både dette seminaret og den store debatten rundt lærerne slik vi ser den i dag ikke egentlig handler om såkalte perfekte drømmelærere. Jeg tror heller det handler om viktigheten av å dyrke frem gode,
engasjerte og tilfredse lærere, som klarer og ønsker å gjøre en god jobb overfor
elevene sine. For til syvende og sist, hva er vel skoleverket uten lærerne, både de gode og de "middelmådige"?
 |
| Mye hardt arbeid (og god sjokolade) ligger til grunn for en god undervisningsøkt! |
Den gode læreren i praksis?
Når jeg tenker tilbake på de beste lærerne jeg selv hadde i skolen, de som gjorde en forskjell i livet mitt og som åpnet øynene mine for både det ene og det andre. Hadde de i realiteten så store, nærmest magiske evner som jeg i dag tilskriver dem? Eller var de bare helt vanlige mennesker som traff meg der det trengtes, som så meg og som hadde muligheten til å inspirere og hjelpe meg akkurat der og da?
Mens jeg satt i forelesningssalen på høgskolen og hørte om alt det fine en lærer kan være, vandret tankene mine tilbake til praksisen igjen, og til den prosessen jeg og mine medstudenter faktisk er i akkurat nå, midt i utdannelsen vår. Og det slår meg at det kanskje er der ute, i praksisen kaotiske tilværelse, med prøving og feiling, praksislærerens ris og ros, de utallige flausene og de få store seierne, at det er der vi lærer å bli lærere! Kanskje er det praksislærerne og elevene som virkelig tenner lysene i oss, som viser oss hva vi er gode på og hva vi må jobbe mer med, og hvilke egenskaper vi skal dyrke frem i oss selv for å bli trygge gode lærere for våre fremtidige elever.
 |
| Enhver lærers store drøm! Foto: Catrine Hole |
En av foredragsholderene ved Den Gode Læreren-seminaret, Marit
Ulvik, førsteamanuensis ved UiB og forsker på lærerprofesjonalitet og utdanning, hadde setningen "Den gode læreren kan ikke beskrives, bare oppleves" på en av sine lysbilder, og jeg tenker at det er helt rett. Derfor er det også så vanskelig å lage en "oppskrift" på drømmelæreren. Mye kan man selvsagt lese seg til, og veien blir ofte til mens man går den i arbeid med mennesker, men selv setter jeg også en knapp på personlig egnethet, god formidlingsevne og genuin kjærlighet til faget. Eller som en av de dyktigste lærerne mine på høgskolen sa da jeg spurte ham hva hemmeligheten hans var; "Nei, ingen pedagogikk og kjærlighet til faget kanskje?" Han sa selvsagt dette med et visst glimt i øyet, og jeg lurer på om ikke det er det samme selvsikre glimtet som får både meg og de andre studentene til å se på klokken med vantro i slutten av timene hans, mens vi spekulerer i hvordan vi kan bli like gode formidlere som ham en vakker dag.
Det er i grunn en magisk opplevelse å få se en slik drømmelærer in action, uansett oppskrift eller fremgangsmåte. Men det er kanskje slik fordi ikke alle lærere er drømmelærere? Noen av oss må kanskje nøye oss med middelmådig? Og er det egentlig så ille, å være en helt ordinær lærer?
Med dagens store drop-out fra lærerutdanningen tror jeg det er viktig å ha et realistisk syn på læreryrket i tillegg til et ambisiøst et, for er det ikke ofte sånn, at nettopp når vi slapper av og er oss selv i all vår "kjedelighet", at vi kan glimte til og være ekstraordinært gode? At det er da alle våre lys blir tent?
- Catrine -
 |
| To lykkelige lærerstudenter i friluft! Foto: Siril Finne |
 |
| Utsikt fra Sjonfjellet Foto: Catrine Hole |
