tirsdag 2. september 2014

Sommerferie i Sibir

    "Mori Tori Tongitori": du og jeg er gode venner!
Foto: Hans Petter Sørensen

 

En uventet invitasjon

Mille Porslid
Foto: Catrine Hole

På tampen av skoleåret fikk jeg og min kjære fotograf-samboer en spennende invitasjon på Facebook. Mille Porslid, som vi traff i Alaska da vi var på tur med HiNe i februar, lurte på om vi ville komme til Russland for å delta i Arctic Games i juli. I frykt for å gå glipp av en once-in-a-lifetime-experience ordnet vi oss fri og kjøpte 2 billetter til Sibir. 

Så skulle vi altså til andre siden av kloden og nesten helt til baksiden igjen, men denne gangen dro vi motsatt vei. Vi reiste mot nordøstkysten av Russland, 11 tidssoner avgårde og så langt du klarer å komme før du må krysse datolinja og havner i Alaska.








Welcome to Russia

Utrolig fargerike Anadyr in sunset
Fot: Hans Petter Sørensen

Mens media stormet som verst hjemme med meldinger om krig og terror klappet vi sammen laptopen og skrudde av mobilen, vi så frem til to uker uten dekning. Å kunne lukke vinduet til omverdenen er en sjelden luksus i dag.

Hjertet banket litt ekstra med tanke på totalt ukjent territorium og opplevelser ulikt noe vi hadde vært med på før. Selvsagt hadde vi sikkert også et par fordommer og antagelser om russere med oss i bagasjen, men de måtte vi pent sette fra oss da vi kom frem.



Det var nok litt overraskende å møte et hypermoderne Moskva på vei til vårt sibirske eventyr. Slitne gamle ladaer var byttet ut med fancy bilmerker og skinnende hjulkapsler. Da vi tok taxi fra en flyplass til en annen så vi utover et velstelt og godt organisert bylandskap der høyblokkene var mildt sagt imponerende. Ruvende gigantiske mursteinsblokker pepret med hundrevis av vindu. De åpne plassene mellom dem var fylt av småbarnsfamilier og travel skoleungdom. Her og der dukker det opp enorme kjøpesenter, og IKEA suste forbi taxivinduet i velkjent gult og blått. Mye har endret seg siden vi var her for 10 år siden. 


Foto: Hans Petter Sørensen
Etter en reise på nesten 60 timer fra Nesna til Anadyr i Chukotka fikk vi to dagers hvile i den fargerike kystbyen som kanskje enda ligger noen år etter hovedstaden. Men allerede i båten på vei til sentrum ble vi imponert over hva dette stedet hadde å by på.  Overfarten på ca 20 minutt var som en hvalsafari i miniatyr. Vi så utallige hvithval, en og annen nysgjerrig sel og imponerende diger laks rett under havoverflaten. Irina Chukotskaya, ministeren for sport og turisme, fortalte at om vinteren kjørte man bare bussen rett over havisen når man skulle til byen. Mens vi stod og pratet dukket det opp en ivrig sel som ville vise seg frem. Med en diger laks i kjeften snurret den rundt før den forsvant ned i det iskalde Beringhavet igjen.

Irina - vår kvinne i Russland! Ingen ved over, ingen ved siden.
Foto: Hans Petter Sørensen



Anadyr sett fra havna, et litt annet bybilde enn Moskva
Foto: Hans Petter Sørensen
Foto: Hans Petter Sørensen




Foto: Hans Petter Sørensen
I Chukotka autonome region var det hetebølge da vi kom. Hele 30 grader og sol fikk vi mens vi ventet på at ekspedisjonskipet «Professor Khromov» skulle komme og hente oss. Chukotka er en av 85 regioner i Russland, og kun 51 000 mennesker er spredd utover imponerende 737 700 km3. Det blir forsvinnende 0,07 mennesker per km3. Det er unektelig fascinerende med steder der det er større tetthet av bjørn enn folk! Vi ble heldigvis tatt særs godt hånd om fra første minutt, og hadde ingen fare med unntak av en mygg-invasjon vi kanskje ikke var helt forberedt på.



Ungdom spiller basket i fargerike Anadyr
Foto: Hans Petter Sørensen


Inn i det ukjente

På bølgan blå! Båtliv i Beringstredet
Foto: Catrine Hole

Gjennom to døgn i stampende sjø med dønninger fra Beringhavet delte vi skip med atleter, eventyrere, hundekjørere, musikere, filmskapere og journalister fra hele 7 arktiske nasjoner. Det var samer fra Norge, inuitter fra Grønland og Canada, natives fra Alaska og noen russiske politikere. En Færøysk diplomat, ei islandsk studine og et vaskeekte russisk rockeband hadde også kommet seg med i den fargerike delegasjonen. Ikke en eneste kjedelig samtale fant sted over de deilige treretters middagene eller de kalde pilsene i baren. Her hørte man de villeste historier om basketak med isbjørner, fantastiske reiser i ukjente strøk og imponerende jakt- og fiskeopplevelser. 



"Professor Khromov" - skipet som var vårt hjem i over en uke
Foto: Catrine Hole



Det var en særegent god stemning i båten, og vi var flere som ikke ville legge oss om kveldene i frykt for å gå glipp av noe. Det er litt rart når man er ute og reiser slik, de premissene man har for relasjoner er ofte litt annerledes enn hjemme. Man vet at man kanskje ikke skal sees igjen og derfor kan man dele litt mer av seg selv. Vi hadde også tid og mulighet til å være ordentlig tilstede i de øyeblikkene vi delte, for dekning hadde vi jo faktisk ikke.


Eget filmteam hadde vi også med oss, Trygve in action på vei mot Novo Chaplino
Foto: Catrine Hole

Himmelen var knall blå og midnattssola stod lavt på himmelen da vi nærmet oss målet for den lange reisen; Novo Chaplino. De hadde lovet oss dårlig vær, men det lot heldigvis vente på seg. En flott dansegruppe i full chukchidrakt møtte oss på land med dans og trommer. Vi ble stående og nyte øyeblikket i vinden som blåste opp så mye støv at det knaset i tennene når vi smilte. De fargerike skinnbåtene vi skulle bruke i konkurransen dagen etter lå klare på stranden like ved. Vi hadde nok ikke kledd oss for den bitende vinden, og noen av oss brukte pingvinmetoden for å holde varmen. Med initiativ fra de grønlandske ungdommene hufset vi oss sammen i en klynge og byttet på å stå i midten. Det var virkelig både morsomt, koselig og effektivt.

 
Velkomstkomiteen på stranda
Foto: Catrine Hole



Tradisjonell hvalfangst i midnattsol
Foto: Catrine Hole

 

Et urgammelt jegersamfunn


Novo Chaplino: Denne delen av Russland er så vilt og ugjestmildt at bare de tøffeste overlever, ikke en gang Tsaren fikk fotfeste i Chukotka i sin tid. Den nå vernede bukten som størstedelen av året er dekket av havisen rommer et par hundre chukchier. De bor i fargerike hus midt i den knusktørre steinørkenen der ikke stort mer en små buskas overlever de tøffe vintrene. 


Her jaktes hval, sel, isbjørn og hvalross både fra båt og land. Chukchiene i innlandet holder også reinsdyr som hav-jegerne kan bytte til seg. Tilgang til mat er likevel svært begrenset når havisen og været ikke tillater tilgang av skip eller fly, da må de fastboende klare seg selv på lagret mat, jakt og fangst. I hele fem måneder av året kan innbyggerne være avskåret fra omverdenen.




Båtrace med Novo Chaplino i bakgrunnen
Foto: Hans Petter Sørensen



Trygve og en amerikansk journalist på et av fjellene rundt Novo Chaplino - en liten treningstur første dagen!
Utsikten kan til forveksling se ut som den fra Nesnafjellet.
Foto: Catrine Hole



A way of life


Lokal chukchi-kvinne
Foto: Catrine Hole

Guvernøren i Chukotka presiserte for oss allerede første dagen at «Chukotka is an anciant land and a way of life, not a showcase.», og det er tydelig at her lever de livet slik de har gjort i århundre. Det er ikke et utstillingsvindu for fotograferende turister, men en nødvendighet for å overleve. Man så tydelig hvor viktig kunnskapen som læres fra generasjon til generasjon var i området, og jeg kunne ikke la være å tenke på vårt eget samfunn. Hvor mye går egentlig tapt av denne type informasjon mellom generasjonene? Hva kan vi egentlig av det våre forfedre kunne?

Jeg ble nesten litt misunnelig på inuittene der de stolt viste frem en eldgammel rekke kunnskaps-overtagelse, og jeg savnet selv å ha noe å vise frem. Ikke kunne jeg synge gamle norske eller samiske sanger, ikke hadde jeg nasjonaldrakten med meg eller en fancy folkedans å vise frem. Alt det som var så flaut å gjøre på ungdomsskolen ble plutselig, foran alle disse flotte kulturbærerne, noe jeg virkelig skulle ønske jeg hadde tatt meg tid til å lære meg.

 



Grønlandsk deltager i Grøndlandsk High Fashion
Foto: Catrine Hole
Lokal chukchi-kvinne i velkomstkomiteen
Foto: Catrine Hole



 

 

 

 

 

 

 

 

Head Pull mellom norske Joar Leifseth Ulsom og en grønlandsk inuitt-ungdom.
Foto: Hans Petter Sørensen


Viktige leker

Foto: Catrine Hole


Beringian Arctic Games 2014 gikk av stabelen med en ekstravagant åpningsseremoni i god OL-stil. Representanter fra alle de arktiske nasjonene stod på rekke og rad under fargerike flagg i nordavind. Lekene vi skulle konkurrere i bestod av 8 offisielle sportsgrener. Deltagerne ble testet i både styrke og utholdenhet, teknikk og psyke. Både kvinner og menn deltok i konkurransene. 




Sebastian Plur Nilssen kjemper både med isbjørner og russiske slåsskjemper!
Foto: Hans Petter Sørensen


Øvelser som «Enfots høydespark», «nakkebryting» og «lengdehopp på jamfot» sto på programmet, og alle lekene har sin opprinnelse i praktisk kunnskap som må beherskes for å overleve i det tøffe arktiske miljøet. Er du god i «lengdehopp på jamfot», kan du hoppe mellom isflak under isbjørnjakt. «Nakkebryting» viser at du kan bære tungt og lenge om du skyter en rein langt til fjells og må bære den hjem.


Johnny fra Canada vant 3 gullmedaljer, men ikke i denne grenen; Lengdehopp på jamfot
Foto: Hans Petter Sørensen

Det grønslandske teamet poserer her foran polarsirkelen i Chukotka - herlige ungdommer med en spennende kultur!
Foto: Hans Petter Sørensen

Chukchi herrelag kjemper om medaljen - rå kraft i rå natur!
Foto: Hans Petter Sørensen


Sterkmann fra Novo Chaplino som gav opp til flere juling i nakkebryting under lekene.
Foto: Hans Petter Sørensen




Fornuftig turisme i Arktis

Ann og strupesanger Olga
Foto: Hans Petter Sørensen


Meningen med å åpne lekene for internasjonal deltagelse var å bygge bro mellom nasjoner og kulturer. Etter utallige møter og foredrag fra lokale byråkrater og guvernøren av Chukotka skjønte vi at man ønsket å fokusere på det positive i regionen. Kulturen urfolket og det de alle var stolte av. 

Jeg lurer på hvordan fremtiden til disse unge jentene blir, kommer Novo Chaplino til å endre seg mye de neste 20 årene?
Foto: Hans Petter Sørensen




Man kan sikkert si mye om russiske byråkrater, men det gjennomgående temaet for hele oppholdet var en genuin gjenkjennelse og anerkjennelse av hverandres verdier og tradisjoner. På tvers av både nasjonalitet, etnisitet og kjønn. 

Ann Andreasen, lederen for den Grønlandske delegasjonen sa det så fint: «vi har alle her både gode og dårlige historier, spesielt med tanke på urbefolkningen vår. Men vi ønsker å dempe det negative og vanskelige, og heller gjøre positive og viktige ting. Vi ønsker ikke å være et urfolk i en offerrolle».




Foto: Hans Petter Sørensen

   




Foto: Hans Petter Sørensen

De arktiske områdene er i vinden i dag, og ikke uten grunn. Området er «(...) et sentralt område som spiller en nøkkelrolle i global geopolitikk og som er forutbestemt til å oppleve en stadig mer dynamisk økonomisk utvikling i årene som kommer, en periode med store endringer som også representerer en rekke viktige problemer». (UVSQ, Arctic Studies, 2014

Det kan tenkes at dette er en region som kommer til å se et økt press både i form av turisme og økonomiske interesser utenfra. 



 

Foto: Hans Petter Sørensen
Guvernøren for Chukotka presiserte at «Chukotka is an anciant land and a way of life, not a showcase.» Det tyder på at de ønsker å ta vare på den unike livsstilen de har, og retten til å leve livet slik de har gjort i århundre. Det er ikke et utstillingsvindu for fotograferende turister, men en livsstil som er nødvendig for å overleve. Kanskje klarer de å få til en fornuftig turisme i området, der man bygger opp om kulturen og ikke river den ned?





Hundekjører Sebastian Plur Nilssen hilser på de lokale hundene
Foto: Hans Petter Sørensen



Tap og vinn med samme sinn

Beinhard jobbing!
Foto: Hans Petter Sørensen

De norske deltagerne var med i alle idrettsgrener, og som eneste kvinne på det norske «laget» måtte jeg stille opp med både muskler, mot og utholdenhet. Noe motvillig entret jeg scenen i full nordavind for å dra i en pinne, og da dette var en øvelse jeg aldri har hørt om før var det ingen overraskelse at jeg havnet på en deprimerende sisteplass. Men det som gjorde at jeg mistet grepet (bokstavelig talt) var nok at min mot-trekker var kun halvparten så gammel som meg. Jaja, hun hadde vel øvet på forhånd.





Åneeei! Jeg kommer aldri mer til å undervurder en 16 år gammel inuitt-jente fra Grønland!!
Foto: Hans Petter Sørensen


Båtracet var noe jeg så mer frem til, og et av de største arrangementene i løpet av helgen. Nå var det hele såpass seriøst at vi fikk ikke delta i rene kvinne- eller herrelag uten et fulltallig nasjonalt team. Alle de internasjonale deltagerne ble derfor fordelt på båter i et eget internasjonalt båtrace. Racet ble en slags felles internasjonal dugnad der en sammensetning av svært forskjellige folk med svært forskjellig ro-erfaring kjørte på med alt de hadde for å vinne. Selv havnet jeg og mitt sammensatte team på en fantastisk 3. plass, og jeg fikk gjenopprettet noe av æren jeg så bittert mistet til en 16-åring tidligere på dagen. Diplomet og medaljen henger allerede på hedersplass hjemme i Blomsterveien.



En glad Catrine kommer ut av skinnbåten, en Bidare, fornøyd med en 3. plass i The International Skinboat Race 2014
Foto: Hans Petter Sørensen

Når en ikke får pokal selv, kan det å posere sammen med en vinner gjøre susen!
Foto: Hans Petter Sørensen


 Hvalsushi og unike kulturmøter

Foto: Hans Petter Sørensen

Festivalmaten, en åtte meter lang og syv tonn tung vågehval ble tatt ute i fjorden og slept opp på stranda av en bulldoser i de tidlige morgentimene. Vi ble vekket forsiktig klokka 3 om natta, mens midnattsola strakte sine bleke stråler inn i gymsalen vi lå i. "If you want to see the whale you have to come to the beach now!" hvisket en av arrangørene til meg. Vi heiv på oss klærne selv om øynene fremdeles sov, og ble 5 minutter senere møtt av en scene vi aldri har sett maken til. 

En kjempe måtte bøte med livet for å mette en hel landsby, i Chukotka er dette en måte å overleve på.
Foto: Hans Petter Sørensen




Valentin skar ut biter fra barden og delte med oss, nam nam!
Foto: Hans Petter Sørensen
Havet var farget rødt av blod, menn og kvinner skar kjøtt og spekk i timesvis. Trekkhundene som hadde sommerferie spiste hvalspekk og kranglet smått om bitene. Alle innbyggerne i landsbyen fikk hver sin del slik tradisjonen er i Tsjukotka. En hval gir mat til 300 mennesker i 30 dager fortalte  Valentin, en av jegerne. Mye god mat ble servert under lekene, men Sushi Inuit Style er ikke for kresen ganer, det kan jeg love dere! Jeg smakte på rykende ferskt hvatannkjøtt, skåret rett av det digre dyret, og det ble med den ene biten. 





Spekket brukes blant annet til mat, fyring og hundemat.
Foto: Hans Petter Sørensen
Johnny fra Canada kjente seg godt
igjen i måten å partere hval på.
Foto: Hans Petter Sørensen

















 


De møtene som skjedde mellom deltagerne i årets Beringian Arctic Games var kanskje vel så viktig og spennende som selve idretten. For meg betydde i alle fall samtalene og kontaktene jeg har fått vel så mye som bronsen i skinnbåt-roing. Jeg håper en dag å få komme tilbake og se hvordan dette utvikler seg, for det har potensiale til å bli skikkelig stort. Drømmen hadde vært å få med et fulltallig samisk ungdoms-team til lekene, der vi fikk vist oss frem på lik linje med de andre deltagerne. Kanskje kan det i utvidet forstand føre til større stolthet og respekt for en kultur som uten tvil er under sterkt press her hjemme. 


To unge gutter som både deltok i lekene og var en del av danse-ensambelet på scenen.
Foto: Hans Petter Sørensen


Foto: Hans Petter Sørensen

 

Mette på fantastiske opplevelser tok vi etter tre hektiske dager farvel med et lite samfunn som hadde gjort sterkt inntrykk på oss. Det var vanskelig å ikke bli imponert og rørt over chukchienes gjestfrihet, raushet og evne til å by på seg selv og sin egen kultur. 

Vi seilte vemodig avgårde med både kamera, notatblogg og hjerter fylt med flotte minner.



- Catrine -


Sterkedamer! Meg og kapteinen på båten vår :)
Foto: Hans Petter Sørensen



Foto: Hans Petter Sørensen


Head Pull - samiske Sammol Jovvna Nystad (t.v.) tok sølv i denne øvelsen!
Foto: Hans Petter Sørensen

Det kvinnelige russiske skinnbåt-laget som vant gull - rimelig fornøyde!
Foto: Hans Petter Sørensen

To lokale jenter ute og leker bak den store scenen.
Foto: Hans Petter Sørensen


Grønlandsk ungdom i inuitt-klær
Foto: Hans Petter Sørensen



Hval-sushi... denne smakte ikke jeg på...
Foto: Catrine Hole



Solnedgang i Beringhavet - no filter!
Foto: Catrine Hole




En lokal slosskjempe
Foto: Catrine Hole



Johnny har godt grep om chukchiene
Foto: Catrine Hole



Valentin skjærer av biter av hvalens tannkjøtt til oss, deilig morgen-snacks varmt fra dyret! Mmmmm!
Foto: Catrine Hole



Fotografen fra Nesna in action!
Foto: Catrine Hole



Grønlandske inuitter danser i sine fargerke drakter
Foto: Catrine Hole



Hans Petter, Marc fra Frankrike, Justin fra USA og Assa fra Færøyene
Foto: Catrine Hole



Johnny Issaluk vinner brytingen - gullmedalje. De lokale kalte ham "Mishka" - Bjørnen!



Den internasjonale delegasjonen har en pitstop i Anadyr
Foto: Catrine Hole



En lokal helt på museumet i Evigaknot
Foto: Hans Petter Sørensen



Bjør fra Færøyene i sin varme gode reinsdyrsjakke
Foto: Catrine Hole



Nyttig doning for å komme seg frem i det røffe østrussiske landskap.
Foto: Catrine Hole



.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar